Onsdag 26. mars hadde vi besøk av Tormod Jensen, rådgiver og sexolog, som har spesialisert seg innenfor autisme og seksualitet. Han fortalte oss mye om diagnosen ADHD og tiltak rundt dette.
ADHD, eller Attention Deficit Hyperactivity Disorder, skyldes en kjemisk ubalanse i hjernen. Hjerneområdets frontallapp er affisert ved ADHD, og det skjer en ubalanse i stoffet dopamin. ADHD sine kjernesymptomer er uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Men ikke alle uoppmerksomme barn har ADHD, og man må derfor oppfylle en del kriterier for å få stilt diagnosen. Dette går på ting som slurvefeil, å miste ting, vansker med å følge instruksjoner, rastløshet, forstyrrelser osv. I tillegg må symptomene må ha vedvart i minst seks måneder, må gjelde i minst to settinger, symptomene må medføre nedsatt funksjonsevne, de må ha debutert i barnealder og de skal ikke skyldes andre diagnoser. Så mange som 3-5 % av alle barn har ADHD og det forekommer mest hos gutter. Årsaker til at noen får ADHD kan være nevrobiologisk forstyrrelse, arvelig biologisk predisposisjon og biologiske miljøårsaker. Vanlige lærevansker hos barn med ADHD kan være variabel yteevne og dagsform, lese- og skrivevansker og en impulsiv arbeidsstil. Men intelligensen er det ingenting feil med hos folk med ADHD. Problemet er altså ikke at de ikke har kunnskapene, men de har vanskeligheter med å anvende dem.
Så hva kan man som lærer gjøre for barn med denne diagnosen? Man kan lage oppgaver som fanger interessen, gi hyppige tilbakemeldinger og ha oppdaterte kunnskaper om ADHD. Man må være tydelig, gi en og en beskjed om gangen og skape klarhet og struktur. Man bør også tilrettelegge de fysiske rammevilkårene, bruke PC og sørge for administrativ støtte. Til slutt er det viktig å ha tro på eleven og styrke selvbildet deres.
Er man bekymret for om en elev har ADHD er det flere ting man må gjennom før man eventuelt får stilt diagnosen. Nivå 1 er å drøfte eventuelle bekymringer i et klasseteam og se på hva man skal gjøre. Deretter må et meldeskjema fylles ut. I nivå 2 drøftes dette skjemaet i et ressursteam og saken blir eventuelt henvist til PPT. Skjer dette drøftes først problemstillingen på skolen med PPT sin skolekontakt. Et henvisningsskjema blir fylt ut og en pedagogisk rapport blir lagt ved. Henvisningen behandles PP – tjenestens distriktsteam. PPT foretar så en sakkyndig utredning av eleven med utgangspunkt i individ, aktør og kontekstperspektivet. Det blir samtale med foreldrene, og en observasjon og kartlegging av eleven. Deretter utarbeider PPT en utredningsrapport som konkluderer med eventuelt videre henvisninger. De fortsetter å jobbe videre med skole og foresatte etter dette.
ADHD er et spennende tema og noe jeg personlig ikke har hatt så stor erfaring med. Syns derfor det er spennende å høre om både symptomer, tiltak og hvordan PPT jobber. Skulle jeg gått nærmere inn på en ting måtte det kanskje ha blitt selve diagnosen. Så jeg klarer å kjenne igjen og forstå oppførselen bedre for dermed å iverksette gode tiltak for eleven. Men det var en veldig god forelesning og jeg føler at jeg har fått en viss oversikt, og mange gode tips til senere.
